1975: Norge først i verden med allmennmedisin som universitetsfag ved alle medisinske fakulteter

Mens allmennpraksis som medisinsk yrkesutøvelse er gammel som medisinen selv, er det medisinske faget allmennmedisin knapt en mannsalder gammelt. Historien om den gryende akademiseringen og verdens første professorater i allmennmedisin, er beskrevet tidligere (1).

Da Institutt for allmennmedisin ble etablert ved Universitetet i Oslo høsten 1968, bare måneder etter Western University i Canada, var dette som nummer fire i verden (2–4) (figur 1). Først ut var Universitetet i Edinburgh (1963), etterfulgt av Universitetet i Utrecht (1966) (1).

Kort tid etter Oslo, fikk Universitetet i Bergen sitt Institutt for allmennmedisin i 1972 (5). Da legestudiet startet ved Universitetet i Tromsø i 1973, ble det også ansatt professor i faget der (6). I 1975 kom så turen til NTNU der Bent Guttorm Bentsen ble tilsatt som professor i allmennmedisin (7).

Både i Skottland og i Norge var økonomisk støtte utenfra helt avgjørende for å «kjøpe» plass for allmennmedisinfaget ved universitetene. Mens en privat donasjon fra Mackenzie-familien besørget finansiering av de første professoratene i Skottland (1), var økonomisk og (fag-)politisk støtte fra Den norske legeforening avgjørende i Norge. Både i Oslo og Bergen fullfinansierte Legeforeningen instituttene de første fem årene. Dette inkluderte også lønnsmidler til professor i fem år. I Tromsø og Trondheim bidro Legeforeningen med lønnsmidler til amanuensisstillinger. For Legeforeningen ble nok denne støtten primært sett på som et avgjørende tiltak for å styrke rekrutteringen til en primærhelsetjeneste i fare for å falle sammen. Litt senere slo Verdens helseorganisasjon (WHO) fast at en god helsetjeneste forutsetter at den er tuftet på en sterk og velfungerende primærhelsetjeneste (8).

Danmark fikk sitt første professorat i allmennmedisin i 1974, Sverige og Finnland fulgte etter i 1981 og på Island kom det første professoratet i 1991 (1). Fortsatt er det mange medisinske fakulteter i verden der allmennmedisin verken har egen undervisning eller akademiske enheter ved fakultetene. Dette gjelder blant annet flere universitet i Øst-Europa, der mange norske leger utdannes.

Etter hvert er det blitt økende erkjennelse av og aksept for allmennmedisin som et eget medisinsk fag med egen klinisk spesialitet. Viktige kjennetegn ved faget er den langvarige relasjonen mellom pasient og lege (kontinuitet), og «åpen tilgang» for alle slags helseproblemer og diagnostikk i en befolkning der forekomsten av mange sykdommer er lav. Som et akademisk universitetsfag har allmennmedisinen ansvar både for forskning knyttet til den allmennmedisinske klinikk og for grunnutdanningen i legestudiet.

Takket være Den norske legeforening ble Norge det første landet i verden der allmennmedisin var eget universitetsfag ved samtlige medisinske fakultet. I år 2025 kan vi markere at dette målet ble nådd for femti år siden.